Avdelingen bør ha en plan for oppfølging av pårørende, som inkluderer rutiner for gjennomføring av møter og samtaler. Dette innebærer å fastsette tidspunkter for når møtene skal finne sted, samt å definere struktur og innhold for samtalene og møtene.
Informasjon
Når noen man er glad i er syk og av forskjellige årsaker trenger hjelp av helsevesenet, har pårørende stort behov for å få og gi informasjon til helsepersonell. God informasjon gir pårørende en følelse av trygghet og kontroll i situasjonen. Dette kan være informasjon om diagnose, behandling og framtidsutsikter. Mange pårørende er også usikre på hvilke rettigheter og muligheter som finnes for både for seg selv, og den de er pårørende til. Informasjon om dette kan hjelpe dem å navigere i systemet slik at de kan få den støtten de trenger. Samtidig har de behov for å gi informasjon om den de er pårørende for. Dette bidrar til at pårørende får overbragt informasjon om hva som er viktig for pasienten og bidrar til at pårørende senker skuldrene og kan være trygge på at det de har fortalt blir tatt hensyn til i behandlingen, pleie og omsorgen til pasienten.
Manglende støtte og informasjon kan ha negative konsekvenser for pårørendes psykiske og fysiske helse. Et klart og tydelig språk letter dialogen, og ved bruk av medisinske ord og uttrykk bør disse forklares og suppleres med mer dagligdagse begrep. Generelt er det viktig å tilpasse informasjon til den enkelte mottakers forutsetninger, som alder, modenhet, erfarings-, kultur- og språkbakgrunn, samt helsetilstand og funksjonsnivå, herunder kognitiv kapasitet og krefter til å nyttiggjøre seg informasjonen.
Når vi ikke kan svare godt nok: Om vi under samtale og kartlegging av pårørende, får kjennskap til behov for oppfølging vi i tjenesten ikke har mulighet eller kompetanse til å tilby, skal vi være behjelpelig med å vise til tjenester der den pårørende kan få dekt sine behov. Dette kan blant annet omhandle bistand til å ta kontakt med andre områder i helsetjenesten, men også andre tjenester og lavterskeltilbud. Eksempler på aktuelle områder pårørende kan ha god nytte av å få kjennskap til: likepersoner og brukerorganisasjoner, lenker/nettsider der pårørende kan finne den informasjonen de etterspør, lavterskeltilbud som psykisk helse, frisklivssentral, NKS veiledningstjeneste med mer.
Du finner lenker til mange gode nettsider og verktøy for pårørende her: «Selvhjelp for pårørende: ressurser og verktøy»
God informasjon og støtte underveis i forløpet kan hjelpe pårørende å ta vare på seg selv på en bedre måte. Vi må være oppmerksomme på at informasjon kanskje må gjentas flere ganger. Alle pårørende er forskjellige og kan ha forskjellige behov og forutsetninger for å få tilegnet seg informasjon. Det er viktig å ta hensyn til at pårørende ofte står i en livskrise og det kan bli mye informasjon å ta inn over seg på en gang. God informasjon og involvering gjør det lettere for pårørende å samarbeide med helse- og omsorgstjenesten, og dette er en viktig faktor for å redusere belastningen som pårørende står i. Her er noen verktøy og metoder som kan være nyttige i kommunikasjon og dialog med pårørende:
Fire gode vaner
Fire gode vaner er et kommunikasjonsverktøy som inneholder ulike teknikker for å lytte til og være empatisk i møte med pasienter, brukere og pårørende, forstå deres perspektiv, avklare forventninger, gjøre dem delaktige i behandlingen og formidle individuelt tilpasset informasjon.
1 – Invester i begynnelsen.
- Etabler kontakt tidlig.
- Få fram hva pårørende har på hjertet.
- Planlegg sammen med pårørende.
2 – Utforsk pårørende sitt perspektiv.
- Utforsk pårørendes forståelse.
- Sjekk forventningen til deg.
- Få fram betydningen for dagliglivet.
3 – Vis empati.
- Vær åpen for pårørendes følelser.
- Gi tydelig uttrykk for empati.
- Vis empati også nonverbalt.
- Vær oppmerksom på egne reaksjoner.
4 – Invester i avslutningen.
- Gi diagnostisk og annen relevant informasjon.
- Vektlegg læring og mestring.
- Involver pasienten og pårørende i beslutninger.
- Avslutt på en ryddig måte.
Les mer om «Fire gode vaner» her: Kommunikasjonshandbok.pdf
Hva er viktig for deg?
Denne metoden er mye brukt opp mot pasienter og handler om å gå fra et tankesett om «Hva feiler det deg?» til «Hva er viktig for deg?». Metoden er derimot også svært nyttig å bruke i samhandlingen med pårørende. Spørsmålet «Hva er viktig for deg?» gjør at pårørende føler seg anerkjent, verdsatt og tatt på alvor.
Les mer om «hva er viktig for deg?» her: Hva er viktig for deg? – KS
Teach-back
Teach-back («lære tilbake») er en evidensbasert metode for å forsikre seg om at pasient, bruker og pårørende har forstått informasjon som er gitt av helsepersonell. Teach-back går ut på at behandler eller tjenesteyter ber pasient, bruker eller pårørende om å gjenfortelle informasjonen de har fått med egne ord, og reflektere over hvordan de skal ta den i bruk i hverdagen.
Lær mer om ”Teach-Back” her: Teach Back
Guide for gjennomføring av pårørendemøter
Her finner du en guide for hvordan et pårørendemøte kan gjennomføres. Denne guiden er ment som veiledning og må tilpasses etter situasjonen og pårørendes behov. Guide for gjennomføring av pårørendemøter
Guide for samtale med pårørende
Vestre Viken HF har utarbeidet en veiviser i systematisk pårørendearbeid. Gjennom dette arbeidet har de blant annet utarbeidet denne fine guiden for samtale med pårørende – last ned her
Huskeliste for samtale med pårørende
Helsedirektoratet har utarbeidet en huskeliste med aktuelle tema og spørsmål til samtaler med pårørende. Denne huskelisten er utarbeidet som et vedlegg til Pårørendeveilederen Samtale med pårørende – huskeliste.pdf (helsedirektoratet.no)
Veileder for pårørendesamtaler både med og uten samtykke
Vi kommer i situasjoner der pasienten/ brukeren ikke gir samtykke til å dele informasjon med pårørende, men pårørende har allikevel rett på samtale med helsepersonell på pårørendes egne behov. I slike møter bør det legges vekt på at ansatte formidler støtte og forståelse, og gir pårørende hjelp til å ivareta seg selv. Målet er at pårørende opplever at de blir sett, hørt og ivaretatt.
Disse situasjonene kan oppleves utfordrende for helsepersonell å forholde seg til. Vi har derfor utarbeidet en veileder for pårørendesamtaler både med og uten samtykke – last ned her
Forventningsavklaringer
God dialog og forventningsavklaringer legger grunnlaget for et godt samarbeid og bereder grunnen for god ivaretakelse av pårørende. Forventningsavklaringer kan gjerne inkluderes i en oppstarts samtale.
Guide for forventningsavklaringer – last ned her
Pårørendeavtale
Pårørendeavtale er et verktøy for å ivareta rettigheter og behov som pårørende med tyngende omsorgsoppgaver kan ha. Målet med pårørendeavtalen er å ivareta den pårørende, og bedre samhandlingen og dialogen mellom pårørende og den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Verktøyet inneholder en guide til forberedelse av en samtale med pårørende, et forslag til en invitasjon til pårørende og en samtaleguide med viktige temaer i samtalen. Pårørendeavtale.docx (live.com)
Du kan også les mer om pårørendeavtalen her: Struktur og rammer for pårørendesamarbeid
Sluttsamtale
Når en tjeneste skal avsluttes bør kontaktpersonen tilby pårørende en sluttsamtale. Dette kan være når pasienten blir erklært frisk eller at pasienten går over i et annet omsorgsnivå, og når det er naturlig at noen andre overtar ansvaret for oppfølgingen av pårørende. Pårørendekontakt har ansvaret for å tilby pårørende en sluttsamtale som kan være en fin avrunding på samarbeidet.
Guide for sluttsamtale – last ned her
Etterlattesamtale
Når pasienten dør skal pårørende få tilbud om en etterlattesamtale. Det er naturlig at pårørendekontakten eller den ansatte som var mye i kontakt med pasient/ pårørende i den siste fasen planlegger og gjennomfører etterlattesamtalen. Etterlattesamtalen kan være en fin avrunding på samarbeidet med pårørende.
Guide for etterlattesamtale – last ned her
Avklaringer
Avklar før en avslutter møtet/samtalen hvem som har ansvar for hva videre, og innen hvilken tidsfrist. Dokumenter dette i journal eller i referat fra møtet. Det er ofte lurt å avtale tidspunkt for neste møte i avslutninga av et møte.
Referat/ dokumentasjon
Det skal alltid føres referat eller dokumenteres fra møter og samtaler med pårørende. Pårørende har rett til å få kopi av referatet. Det avklares i starten av møtet om hvem som fører referat, og hvem som sender det ut. Den som er referent, bør i slutten av møtet gå igjennom notatene sine med deltagerne for å sikre at alle deltagere har samstemt oppfatning av innholdet i møtet. Referatet arkiveres i pasientens journal.
Journalføring av opplysninger fra pårørende over 18 år
Helsepersonell skal journalføre opplysninger om hvem som er pasientens nærmeste pårørende og hvordan vedkommende om nødvendig kan kontaktes.
Følgende opplysninger om pårørende skal også føres i journal:
- Hvem som kan fatte beslutninger på vegne av pasient uten samtykkekompetanse
- Pasientens samtykke til hvilke opplysninger som kan videreformidles til hvem av de pårørende. Dersom pasienten ikke samtykker skal dette nedtegnes
- Pårørendes eventuelle innsynsrett i pasientens journal
Alle opplysninger fra pårørende som er relevante og nødvendige for pasientens helsehjelp skal journalføres, inkludert opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt. Eksempler på relevante og nødvendige opplysninger om pårørende kan være:
- Pårørendes eventuelle slektskap til pasienten
- Pårørendes eventuelle omsorgsfunksjon overfor pasienten
- Helsepersonellets kontakt med pårørende, både med og uten pasienten til stede
- Informasjon, opplæring, råd og veiledning gitt til pårørende og innholdet i dette
- Viktige opplysninger fra pårørende om pasientens sykdomsutvikling, hendelsesforløpet ved skader, osv.
- Bekymringsmeldinger fra pårørende
Vi skal alltid gi pårørende informasjon om helsepersonellets plikt til å føre journal om relevante og nødvendige opplysninger og at opplysningene de gir vil være tilgjengelig for pasienten, med mindre unntaksbestemmelser foreligger.
Husk!: Vi skriver aldri tredjehånds opplysninger i pasientjournal. Dvs. opplysninger om pårørende: dette gjelder både voksne og mindreårige pårørende. Egen journal for pårørende skal ikke opprettes uten at vedkommende er definert som pasient.
Her finner du mer om Journalføring av opplysninger fra pårørende over 18 år: Journalfør opplysninger om og fra pårørende – Helsedirektoratet
Journalføring av arbeid med mindreårige barn og ungdom som pårørende
Opplysninger om dette finner du på denne siden «Barn som pårørende»
Seksualitet og nærhet
Mange pårørende kan føle seg alene med sine tanker og følelser rundt seksualitet og nærhet. Å ha noen å snakke med kan gi dem en følelse av å bli forstått og støttet. Seksualitet er ofte et tabubelagt tema, og mange kan føle skam eller skyld knyttet til sine behov og ønsker. Som helsepersonell kan man gjennom samtaler åpne opp for å snakke om seksualitet og bidra til å redusere disse følelsene og gjøre det lettere å håndtere dem. Åpenhet rundt tema kan ha positiv effekt på både fysisk og psykisk helse, og kan bidra til økt livskvalitet og velvære.
Å snakke om seksualitet og nærhet kan også styrke relasjonen mellom pårørende og pasienten. Det kan hjelpe dem å forstå hverandres behov bedre og finne måter å være nær hverandre på, selv i vanskelige tider. Gjennom samtaler kan pårørende få informasjon om tilgjengelige ressurser og hjelpemidler som kan støtte dem i deres situasjon. Pårørende og seksuell helse – til fordypning – Pårørendeprogrammet
Pårørende med innvandrer- eller minoritetsbakgrunn
Kultur omfatter verdier, språk, religion og normer som påvirker atferden og også synet på helse. Hvis helsepersonell har forståelse for kulturelle forskjeller, vil det bidra til et mer inkluderende og kvalitetsfokusert helsemiljø. Tilpasset omsorg og kommunikasjon er nødvendig for å møte ulike kulturelle behov. Les mer her!
Pårørendearbeid når språk er en utfordring
Lik tilgang til helse- og omsorgstjenester av god kvalitet forutsetter i mange tilfeller tilrettelagt informasjon og kommunikasjon ved hjelp av tolking. God kommunikasjon og gjensidig forståelse er grunnleggende i møtet mellom pasient og helsepersonell. Helse- og omsorgspersonell kan trenge tolk for å utøve informasjons- og veiledningsplikten. De har ansvar for å vurdere behovet for, og eventuelt bestille, tolk med nødvendige kvalifikasjoner. Å benytte kvalifisert tolk og å inneha nødvendig kompetanse som tolkebruker er avgjørende for å kunne yte forsvarlige helse- og omsorgstjenester når det er en språkbarriere. I krisesituasjoner kan personer som vanligvis behersker norsk godt, likevel ha behov for tolk, da stresset kan påvirke deres språkforståelse negativt, les mer her!
Familiemedlemmer skal ikke brukes som tolk.
Veileder om kommunikasjon via tolk finner du her: Rapportmal (helsedirektoratet.no)
Kommunikasjon med pårørende med nedsatt kognitiv funksjon
Det vil være grupper av pårørende som kan ha særskilt behov for tilpasset informasjon. Årsakene til nedsatt kognitiv funksjon kan være flere. F.eks utviklingshemming, demens og andre sykdomstilstander. Helsepersonell har en plikt til å gi tilpasset informasjon til alle, og denne gruppen har de samme rettighetene som andre pårørende til tilpasset informasjon. Om du selv ikke har kunnskap om eller verktøy til å gi denne tilpassede informasjonen må du søke støtte fra noen som kan bidra.
Barn som pårørende
Helsepersonell har en plikt jf. Helsepersonelloven §10, til å bidra til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn kan ha som følge av at barnets foreldre eller søsken er pasient.
