Guide for systematisk pårørendearbeid
Denne nettsiden er ment som en guide for deg som arbeider i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Formålet med guiden er å kunne gi støtte og veiledning for å kunne ivareta pårørende på en god måte.
Et godt samarbeid mellom pårørende og ansatte vil kunne øke sannsynligheten for at pårørende mestrer å stå i krevende omsorgsoppgaver, og samtidig bidra til en positiv påvirkning i din rolle som tjenesteyter. Pasient/bruker vil også dra nytte av godt samarbeid mellom ansatte og pårørende og vil kunne oppleve en bedre og mer samkjørt helsetjeneste.
Pårørendearbeid kan inkludere tidlig identifisering og ivaretakelse i form av innkomstsamtaler, kartlegging, oppfølging, koordinering av tjenester, pårørendestøtte, avlastning, informasjon, pårørendemedvirkning, familieorienterte tjenester med mere.
Helselovgivinga legger føringer for hvordan vi skal arbeide. DIGGPÅ er ment for å kunne bistå helsepersonell i pårørendearbeid uavhengig av hvilken fase samarbeidet er i. I DIGGPÅ skal det være enkelt å finne frem til det helsepersonell har behov for av kompetanseheving, veiledning og verktøy i pårørendesamarbeid. Systematikk i arbeid med pårørende er avgjørende for å lykkes.
Vi ønsker også å minne om at helsepersonell har en plikt til å informere pasienter/brukere og deres pårørende om sine rettigheter.
Pårørende-Hvem er de?
Pårørende er de som står en person nær, og som gjerne har en sterk og varig tilknytning til vedkommende. Dette kan være venner, familie, nabo eller andre som står personen nær.
Pårørende kan være svært ulike, men opplevelsen av å være pårørende kan likevel være lik på tvers av diagnoser og forskjeller hos dem de er pårørende for. Pårørendeforløp kan variere og det kan være lurt at vi har dette perspektivet med oss i møte med pårørende. Får man et barn med en funksjonshemming kan man være i en pårørenderolle store deler av livet. Mens en person som f.eks i eldre år opplever at en partner får en plutselig sykdom kan oppleve en mer akutt krise og få en omfattende pårørenderolle sent i livet. Det er viktig at alle pårørende kartlegges for å kunne møte individuelle behov og gi tilpasset støtte, samt at man tilpasser kommunikasjon og informasjon til den som skal motta og forstå den. Pårørende kan ha behov som krever ekstra tilrettelegging fra ansatte i tjenestene. Eksempelvis kan pårørende ha en utviklingshemming, en demensdiagnose, eller det er andre forhold som tilsier at vi må tenke over hvordan vi gir informasjon og formulerer våre spørsmål, slik at vi sikrer at det vi sier blir forstått.
Likt for alle pårørende er at pårørende har ingen plikter-kun rettigheter. Vi har kun omsorgsplikt for egne barn under 18 år.
Nærmeste pårørende
Nærmeste pårørende er den pasienten eller brukeren selv peker ut så lenge pasienten er i stand til å uttrykke dette. Dette vil gjerne være person(er) med familiær tilknytning, men kan også være person(er) utenfor familien. Pasient/bruker bestemmer selv hvor mange nærmeste pårørende hen ønsker å ha. Pasient/bruker har til enhver tid mulighet til å endre hvem som er nærmeste pårørende.
Dersom pasienten eller brukeren er ute av stand til å oppgi pårørende, skal nærmeste pårørende være den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten eller brukeren jmf pasient og brukerrettighetsloven§ 1-3 b (lov om pasient- og brukerrettigheter § 1-3 b).
Helsepersonell må informere pasient/bruker om hva det betyr å ha rollen som nærmeste pårørende kontra kun å være pårørende med tanke på rettigheter. Vi må også informere om at det er mulig å ha flere enn en nærmeste pårørende. Pasient/buker bestemmer selv hvor mange nærmeste pårørende de ønsker å ha. Helsepersonell må sørge for at det i pasientens journal til enhver tid er oppdatert kontaktinformasjon til pårørende/nærmeste pårørende.
Det er frivillig å påta seg rollen som nærmeste pårørende.
Her kan du lese mer om pårørende og nærmeste pårørende: (§ 1-3 Definisjoner-Helsedirektoratet)
Om pasient/buker mangler samtykkekompetanse har nærmeste pårørende/verge rett til å medvirke i utformingen av helsetjenestene sammen med pasienten for å ivareta hens rettigheter.
Det er helsepersonell som tar beslutningen om helsehjelp, men som nærmeste pårørende har du i disse tilfellene blant annet rett til å:
• medvirke sammen med pasienten ved gjennomføring av helsehjelp
• medvirke ved utforming av tjenester og ved utarbeidelse av individuell plan
• uttale deg om hva pasienten ville ha ønsket av helsehjelp
Det er ikke nødvendigvis helse- og omsorgs tjenestene alene som skal ivareta alle behov som pårørende har for støtte. Med samtykke og evne til å se muligheter kan vi bistå pårørende på best mulig måte i samarbeid med aktuelle samarbeidspartnere som ikke hører tjenestene til. Dette kan være skole, barnehage, idrettslag, kultur, frivillighet, arbeidsgivere, tillitspersoner, andre lag og organisasjoner og mange flere.
Verge
Personer som ikke kan ta hånd om interessene sine selv på grunn av en skade, sykdom eller funksjonsnedsettelse kan få hjelp av en verge.
Vergemål er et hjelpetiltak for dem som trenger hjelp til å ta vare på økonomi og/eller personlige interesser. Et vergemål er frivillig og tilpasset den som har verge sine ønsker og behov.
Den som har verge er i hovedsak ikke fratatt rettslig handleevne og skal alltid i hovedsak gis mulighet til å uttale seg og bli hensyntatt i saker som omhandler seg selv. Vergens mandat skal spesifiseres gjennom fullmakter, og ikke omfatte mer enn det personen trenger hjelp til.
Det er Statsforvalteren som oppnevner og følger opp vergene, og det er Sivilrettsforvaltningen som er sentral vergemålsmyndighet.
Kommunene skal legge til rette for godt samarbeid med verge i samsvar med vergens mandat. Primærkontakt skal kjenne til mandatet. Kommunen, verge og pårørende bør samarbeide om tjenestemottakers helhetlige situasjon. De må ha respekt og bevissthet om hverandres roller og de ulike interessene de skal ivareta.
Les mer om vergemål her:
Familie, pårørende og verge – Helsedirektoratet
Vergemål reguleres av lov om vergemål: Lov om vergemål (vergemålsloven) – Lovdata, og Forskrift til vergemålsloven: Forskrift til vergemålsloven (vergemålsforskriften) – Lovdata.
Framtidsfullmakt
En framtidsfullmakt er en fullmakt for framtiden. Den som eier fullmakten kan gjennom innholdet i framtidsfullmakten gi fullmakt til noen til å ivareta sine interesser om hen en dag fram i tid ikke lenger selv klarer å ivareta sine interesser pga forhold som beskrevet i lov om vergemål.
Framtidsfullmakten kan skreddersys etter egne behov og kan omfatte både økonomiske og personlige formål. En framtidsfullmakt kan helt eller delvis erstatte vergemål. Framtidsfullmakten gir innehaveren større grad av selvbestemmelse også etter at hen ikke er i stand til å ta stilling til spørsmål på egne vegne. Dersom fremtidsfullmakten dekker innehaverens behov, blir det ikke nødvendig å oppnevne en verge selv om hen skulle bli så syk at hen ikke lenger er i stand til å ivareta egne interesser.
Som helsepersonell kan du komme i møte med pasienter som har framtidsfullmakt, og du vil måtte forholde deg til det fullmaktsinnehaveren har beskrevet i sin framtidsfullmakt. Eksempler på det kan være at innehaver har beskrevet i sin framtidsfullmakt hvem hen ønsker skal være sine nærmeste pårørende, tillatelse til å søke/klage på tjenester, tillatelse til å opptre på hens vegne i møte med f.eks. helsevesenet med mere.
Reglene om framtidsfullmakt står i vergemålsloven kapittel 10
Lov om vergemål (vergemålsloven) – Kapittel 10. Fremtidsfullmakter mv. – Lovdata.
Her kan du lese mer om framtidsfullmakt:
Fremtidsfullmakt og alternativer til vergemål.
Digital guide for pårørendearbeid
Pårørendearbeid - steg for steg
Et pårørendeforløp følger pasienten gjennom hele sykdomsforløpet, fra første kontakt med helsetjenesten om et helseproblem og helt frem til siste kontakt. Pårørende er ofte de viktigste støttespillerne for pasienten og kan være uvurderlige ressurspersoner hvis de får anerkjennelse, god støtte og helhetlig ivaretakelse i sin rolle som pårørende.
