Risikoutsatte voksne

I arbeidet med pårørendestøtte er det viktig å anerkjenne at foreldre, søsken eller andre nære omsorgspersoner kan være utsatt for vold fra den de gir omsorg til. Dette er et tema som kan være tabubelagt, og vanskelig å snakke om – både for pårørende og for fagpersoner. Det er derfor viktig at helsepersonell bidrar til en samtale rundt dette slik at det innbyr til mer åpenhet.

Vold kan forekomme i mange former. Eksempler er: fysisk, psykisk, materiell, digital og økonomisk vold. Vold kan også omfatte omsorgssvikt. Ansatte i helse-og omsorgstjenesten har en betydningsfull rolle i forebygging og avdekking av vold og overgrep i nære relasjoner.

Vold kan forekomme i mange former. Eksempler er: fysisk, psykisk, materiell, digital og økonomisk vold. Vold kan også omfatte omsorgssvikt. Ansatte i helse-og omsorgstjenesten har en betydningsfull rolle i forebygging og avdekking av vold og overgrep i nære relasjoner.

På Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) sine sider påpekes følgende som kan være greit å ha med seg i møte med mennesker.
«Vold og overgrep skjer på tvers av alder, religion, utdanningsnivå, sosial status, etnisitet og kjønn. Personer som begår vold og overgrep er i utgangspunktet ikke annerledes enn andre mennesker. Det betyr at en som begår vold og overgrep kan være en du i utgangspunktet har et positivt, negativt eller nøytralt inntrykk av.

Det er viktig at du ikke låser deg til en bestemt oppfatning av hvem som kan eller ikke kan begå vold og overgrep.

Eksempler på overgripere

  • partner, samboer, kjæreste
  • foreldre, barn, svigerbarn, barnebarn, andre slektninger
  • naboer, venner, bekjente
  • medpasienter, medbeboere, medarbeidere
  • tjenesteytere, personale, støttekontakter, personlig assistent, sjåfør
  • andre som har en rolle i den risikoutsattes liv
  • fremmede

Helsepersonell bør være oppmerksomme på tegn som kan tyde på at pårørende de møter utsettes for, eller har vært utsatt for, vold og overgrep. Det er viktig å undersøke om miljøet rundt pasient eller bruker kan utgjøre en fare for pårørende ved å utøve vold, komme med trusler eller opptre krenkende.

Forslag til spørsmål ved mistanke om vold:

  • Er du noen gang redd i ditt eget hjem?
  • Er du redd for den du er pårørende til?
  • Har du blitt ydmyket av ham/henne?
  • Har du noen gang blitt slått, sparket eller på andre måter angrepet fysisk?
  • Hvis ja, når, av hvem, hvor mange ganger og hvilke skader?

Hvis voldsutøvelse avdekkes, bør man ta en samtale med pårørende om å anmelde forholdet til politiet. Vurderes det til at det er akutt fare for pårørendes liv eller helse skal politiet varsles uavhengig av pårørendes samtykke.

Når den som utøver vold har utviklingshemming

Personer med utviklingshemming kan ha utfordringer med å regulere følelser, håndtere stress eller uttrykke behov. I noen tilfeller kan dette føre til utfordrende atferd, som kan oppleves som voldelig. Det er viktig å skille mellom atferd som er uttrykk for frustrasjon eller manglende ferdigheter, og vold som er ment å skade eller skape frykt hos andre. Det er også viktig å vite at begge deler kan oppstå. Den som utsetter noen for vold, kan selv ha opplevd denne type vold selv og vedkommendes kunnskap om grenser spiller også inn.

Foreldre og andre pårørende kan stå i krevende situasjoner over tid, og kan kvie seg for å be om hjelp – av lojalitet, skyldfølelse eller frykt for stigmatisering. Dette gjør det ekstra viktig at helse- og omsorgspersonell har kompetanse til å møte slike situasjoner med åpenhet, forståelse og støtte.

Bufdirs sider som kilde til hva man som tjenesteyter kan gjøre: Er du utsatt for vold eller overgrep? | Bufdir

Helsepersonells rolle kan være:

Helsepersonell kan være nøkkelen til å:

  • Skape trygge rom der pårørende kan dele vanskelige erfaringer uten frykt for fordømmelse.
  • Observere tegn på at pårørende kan være utsatt for vold, som utmattelse, tilbaketrekking eller endret samspill.
  • Stille spørsmål på en empatisk og ikke-dømmende måte.
  • Kjenne til tiltak og hjelpeinstanser, som TryggEst, Statens barnehus, krisesentre og kommunale tjenester.

Tiltak bør rettes både mot den som utøver vold og den som er utsatt:

  • For personer (med utviklingshemming) som utøver vold: Tilpasset opplæring i følelsesregulering, kommunikasjon og konflikthåndtering.
  • For den (særlig sårbare) utsatte voksne og pårørende: Avlastning, veiledning, samtaletilbud og informasjon om rettigheter og hjelpetilbud.

Et systemansvar

Det er et systemansvar å sørge for at pårørende ikke blir stående alene i møte med vold. Kommunen har ansvar for å forebygge, avdekke og håndtere vold i nære relasjoner – også når den som utøver vold har utviklingshemming. Dette krever tverrfaglig samarbeid og en helhetlig tilnærming.