Hvorfor bruke pårørendeavtale?
En pårørendeavtale er et viktig verktøy for helsepersonell fordi den bidrar til en god dialog og et godt samarbeid med pårørende. Bruk av pårørendeavtale avklarer roller og forventninger mellom pårørende og helsetjenesten, noe som medvirker til å sikre en trygg hverdag for pasienten.
Hva kan pårørendeavtalen bidra til?
- Skaper tydelighet: Roller, ansvar og forventninger blir synlige for alle
- Bedre flyt i dialogen: Gir faste rammer for kommunikasjon som reduserer misforståelser og konflikter.
- Gir bedre samarbeid: Pårørende og helsepersonell får et felles utgangspunkt for dialog.
- Forebygger misforståelser: Viktige avklaringer blir gjort og dokumentert på en enkel og systematisk måte.
- Fanger opp behov: Samtalen gir anledning til å spørre om pårørendes egen situasjon, belastning og behov for støtte.
- Gir kontinuitet: Avtalen kan brukes som et felles utgangspunkt når situasjonen endrer seg eller nye tjenester kommer til.
- Forutsigbarhet i en krevende hverdag: Gir helsepersonell et konkret verktøy for å ivareta pårørendes medvirkning innenfor trygge rammer.
Mål med pårørendeavtalen
Målet med pårørendeavtalen er å ivareta pårørende, og bedre samhandlingen og dialogen mellom pårørende med særlig tyngende omsorgsoppgaver og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Videre er målet å bidra til at pårørendes rettigheter til informasjon og medvirkning blir ivaretatt. jf. pasient- og brukerrettighetsloven kap. 3 og 4.
Hvem er pårørendeavtale for?
Pårørendeavtale er et tilbud til pårørende som har særlig tyngende omsorgsoppgaver overfor en nærstående. Dette kan være nærmeste pårørende eller andre pårørende. Les mer om hvem som er nærmeste pårørende i Rundskriv til pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 og Pårørendeveilederen kap. 4. Den personen det ytes omsorg til kan være barn eller voksen.
Når er det aktuelt å lage en pårørendeavtale?
Der kommunen er kjent med at pårørende har tyngende omsorgsoppgaver, bør det vurderes å tilby en pårørendeavtale. Dette kan være ved henvendelse fra pårørende eller ved oppstart av tjenester til pasient eller bruker. Avtalen bør oppdateres ved endring av tjenestenivå eller tjenesteomfang, eller hvis omsorgsbyrden øker eller reduseres. Avtalen avsluttes hvis pasienten eller brukerens omsorgsbehov opphører eller andre endringer inntreffer slik at den pårørende ikke lenger har særlig tyngende omsorgsoppgaver.
Forholdet mellom pårørendeavtale, tjenestevedtaket og individuell plan (IP)
Pårørendeavtale er et verktøy for å ivareta rettigheter og behov som pårørende med tyngende omsorgsoppgaver kan ha, på en systematisk og strukturert måte. Avtalen gir ikke nye rettigheter til pårørende. Pårørendes rettigheter følger av lov og forskrift, og av eventuelle vedtak om tjenester til den pårørende.
Tjenestevedtaket setter rammene for tjenestene som er tildelt den enkelte pasient, bruker eller pårørende. En pårørendeavtale er tenkt som et hjelpemiddel i vurderingen av om det er behov for tjenester, eller endringer i tjenesteomfang eller tjenestenivå. Det kan være aktuelt å vise til relevant informasjon i pårørendeavtalen i et tjenestevedtak, men det bør vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Individuell plan (IP) er pasientens eller brukerens plan. IP skal bidra til koordinerte og riktige tjenester. En IP beskriver pasient/brukers behov og mål, og hvordan tjenestene skal samarbeide slik at pasienten eller brukeren får en helhetlig oppfølging. I en IP vil det framgå hva slags tjenestetilbud pasienten eller brukeren har. Det kan være hensiktsmessig å vise til en ev. pårørendeavtale i en IP, men dette bør vurderes i hvert enkelt tilfelle.
I samtale med den pårørende kan det komme frem opplysninger om mulig behov for endringer i pasientens/brukerens tjenestetilbud eller IP. Den som gjennomfører samtalen på vegne av kommunen, kan som oppfølging etter samtalen bringe dette videre til saksbehandler eller koordinator. Pasient eller bruker og eventuelt nærmeste pårørende involveres i den videre oppfølgningen, se Rundskriv til pasient- og brukerrettighetsloven kap. 3 og
Pårørendeveilederen kap. 4
Formål med pårørendeavtale er å:
- opprette dialog mellom pårørende og helse- og omsorgstjenesten
- ivareta den pårørendes behov for å bli sett og ivaretatt
- sikre pårørendes eventuelle rett til informasjon, og til medvirkning sammen med pasienten eller brukeren
- sikre nødvendig informasjonsutveksling mellom partene
- avklare roller og forventninger
- legge til rette for et bedre og mer helhetlig tjenestetilbud, større forutsigbarhet og økt trygghet for pårørende og for pasient eller bruker
Involvering av pasient eller bruker
I hvert enkelt tilfelle bør det gjøres en vurdering av hvor mye og hvordan pasient/bruker bør involveres i informasjonen, samtalen og prosessen rundt pårørendeavtalen. Vurderingen bør gjøres i samråd med pårørende.
- Hvis pårørende ønsker at pasient eller bruker er med i samtaler, bør dette være en hovedregel.
- Hvis det er hensiktsmessig å dele taushetsbelagte opplysninger om pasient eller bruker med pårørende, må det innhentes samtykke fra pasienten eller brukeren dersom personen er samtykkekompetent. Se Pårørendeveilederen – Deling av informasjon med pårørende
- Hvis pasient eller bruker mangler samtykkekompetanse og det skal deles informasjon med andre enn nærmeste pårørende, må nærmeste pårørende samtykke til dette.
- Hvis det skal tas beslutninger om tjenestetilbudet til pasienten eller brukeren, må pasienten eller brukeren informeres og involveres i tråd med pasient- og brukerrettighetsloven §§ 3-1 og 3-2.
Se mer om pårørendes og pasient eller brukers rett til informasjon og medvirkning i lov om pasient- og brukerrettigheter i Rundskriv til pasient- og brukerrettighetsloven kap. 3 og
Pårørendeveilederen kap. 4.
Forberedelse før samtale:
Vær oppmerksom på at pårørende kan kjenne på en maktubalanse i samtalen med helse- og omsorgstjenesten. Legg opp til en åpen og trygg dialog med likeverd som utgangspunkt i alle samtaler med pårørende.
- Ha en agenda og et mål for samtalen.
- Sett av tilstrekkelig tid og ha en plan for gjennomføring som sikrer at dere kommer igjennom den planlagte agendaen.
- Vurder om det er hensiktsmessig å sette seg inn i eventuelle tjenestevedtak og eventuelt ta med dette i møtet. Er det flere vedtak om tjenester, bør du sikre at du har tilstrekkelig kjennskap til disse. Det kan være behov for en prat med andre tjenestesteder i forkant. Avklar om det er behov for samtykke til fritak fra taushetsplikt.
- Ta med kontaktinformasjon til saksbehandler, eventuelt koordinator, frisklivstilbud og eventuelt andre relevante tilbud og ressurser.
- Vurder ut fra forholdene og i samråd med den pårørende om møtet skal være fysisk, digitalt eller som telefonmøte.
- Sørg for egnede lokaler.
- Vær forberedt på at det kan komme spørsmål du ikke kan svare på der og da, si at du da kan komme tilbake med svar.
- Hvis den pårørende ikke har digital tilgang eller kompetanse, ta med utskrift av Pårørendeveilederen om pårørendes rettigheter kap. 4, 5 og 6
Etisk refleksjon kan være et godt verktøy før og etter pårørendesamtaler. KS-Hovedmodell for etisk refleksjon ligger her: Hovedmodell for etisk refleksjon – KS
Særlige forberedelser til første samtale:
Gjør deg kjent med Pårørendeveilederen, spesielt kap. 4.1 om involvering av pårørende.
- Avklar med den pårørende om pasienten eller brukeren er kjent med at det planlegges en samtale med pårørende.
- Avklar om den pårørende har digital tilgang og kompetanse.
- Innhent eventuelt samtykke til deling av taushetsbelagt informasjon med pårørende.
- Sett deg inn i hvor kommunen har informasjon om andre tjenester som kan være relevant for pårørende.
- Vær oppmerksom på at pårørende kan ha ønske om å klage på tjenestevedtak eller andre forhold, og vær forberedt på å gi informasjon om framgangsmåte, fullmakt mm. Se Pårørendeveilederen: kap. 4. Informer nærmeste pårørende om retten til å klage
- Undersøk om pasienten eller brukeren har verge, evt. om det foreligger fremtidsfullmakt mv. Se nettside: Vergemål | Statsforvalteren.no Be den pårørende om å ta med eventuelle fullmakter.
Sett deg inn i rutinene for hvor pårørendeavtalen skal arkiveres i kommunen.
Gjennomføring av samtalen:
Vær lyttende og støttende til den pårørende, vær oppmerksom på eventuell maktubalanse
- Hjelp den pårørende med å vurdere omfanget av og innholdet i omsorgsoppgavene, og den samlede belastningen.
- Understrek for pårørende at eventuelt avtalte og nedfelte oppgaver kan endres.
Fortell om helse- og omsorgstjenestens ansvar og plikter ovenfor pasient/bruker og pårørende.
Oppbevaring/arkivering av avtalen
Informasjon om og fra pårørende som er relevant og nødvendig for tjenestene til pasient eller bruker, skal dokumenteres i pasient- eller brukerens journal. Pårørende bør informeres om at nødvendige og relevante opplysninger som pårørende gir om pasienten eller brukeren vil være tilgjengelig for vedkommende. Unntaksvis kan pasientens innsyn i journalopplysninger fra pårørende begrenses når det er «klart utilrådelig” av hensyn til pårørende (Pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1). Dette kan du lese mer om i pårørendeveilederens Kap. 3.5 Journalfør opplysninger om og fra pårørende.
Informasjon om at det er utarbeidet en pårørendeavtale skal fremgå av pasient eller brukers journal. Det må vurderes konkret om innholdet i avtalen tilsier at selve avtalen bør oppbevares i pasienten eller brukers journal, eller på en et annen sikker måte. Hver kommune bør ha gode rutiner for hvordan dette skal gjøres.
