Systematisk kartlegging av pårørende kan
- Gjøre det enklere å være i forkant.
- Sikre at vi fanger opp behov.
- Gi oss mulighet til å få oversikt over hvordan pårørende opplever sin situasjon.
- Sikre at vi setter inn riktige tiltak til riktig tid ved avdekket behov.
- Avklare forventninger.
- Kartleggingssamtalen gir helsepersonell mulighet til å informere pårørende om deres rettigheter.
Hvem skal kartlegges? Ved tildeling av tjenester til pasient eller bruker bør pårørendes samlede omsorgsoppgaver, ressurser og belastning også kartlegges.
Sette kartlegging i system: En førstegangskartlegging bør utføres tidlig, med faste evalueringspunkter. Noen knytter verktøyet til helhetlig pasientforløp, hvor pårørende er et eget område. Kartlegging bør skje ved førstegangsbesøk og ved behov, for eksempel ved endringer i pasientens/brukerens hjelpebehov. En fast struktur for kartlegging, som en gang i halvåret, kan være nyttig. Primærkontakt for pasient/bruker bør også ha ansvar for pårørende. Når det oppstår endringer i pasient/brukers behov gjelder dette også ofte endringer for pårørende.
Hvorfor bør man benytte kartleggingsverktøy? Kartleggingsverktøy bør brukes for å avdekke pårørendes behov og opplevd belastning. Ved å bruke samme verktøy kan vi sammenligne resultater fra tidligere kartlegginger og lettere fange opp endringer. Verktøyet sikrer at viktige områder blir kartlagt, og at dokumentasjonen er lik og relevant. Det er viktig at alle vet hvilket verktøy som skal benyttes på sin avdeling, slik at alle bruker det samme. Det kan også være lurt å knytte verktøyet til journalsystemet slik at det blir enkelt å finne frem.
Pårørende kan i noen tilfeller søke på tjenester for seg selv som beskrevet i Lov om kommunale Helse- og omsorgstjenester §3-6, pårørendestøtte. Ved slik søknad er det naturlig å bruke kartleggingsverktøy for å kartlegge grad av belastning for utmåling av tjenester. Dette er tjenester som omsorgsstønad, opplæring/veiledning og avlastning. Les mer her: Pårørendestøtte
Samtykke: I en samtale med pårørende i forbindelse med kartlegging kan det bli nødvendig å snakke om pasient/brukers helsetilstand. Sørg for å innhente samtykke fra pasient/bruker før samtalen for å avklare hva dere kan dele av helseopplysninger med pårørende. Både muntlig og skriftlig samtykke fra pasient eller bruker er gyldig. Den enkelte ansatte innhenter samtykke til pårørende som man er i samtale med. Husk å dokumentere innhenting av samtykke i pasientjournal. Du kan finne mer informasjon her: Veileder for pårørendesamtaler både med og uten samtykke
Ikke alle pasienter/brukere har samtykkekompetanse. Samtykkekompetansen kan bortfalle helt eller delvis dersom pasienten på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter. Det er den som yter helsehjelp som avgjør om pasienten mangler kompetanse til å samtykke. I hovedsak har Foreldrene eller andre som har foreldreansvaret har rett til å samtykke til helsehjelp for pasienter under 16 år om. Unntak er beskrevet i pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4, §4-3 c.
Hvem som har samtykkekompetanse beskrives i Pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4, § 4-3 Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) – Kapittel 4. Samtykke til helsehjelp – Lovdata
Når vi ikke kan svare godt nok: Om vi under samtale og kartlegging av pårørende, får kjennskap til behov for oppfølging vi i tjenesten ikke har mulighet eller kompetanse til å tilby, skal vi være behjelpelig med å vise til tjenester der den pårørende kan få dekt sine behov. Dette kan blant annet omhandle bistand til å ta kontakt med andre områder i helsetjenesten, men også andre tjenester og lavterskeltilbud. Eksempler på aktuelle områder pårørende kan ha god nytte av å få kjennskap til: likepersoner og brukerorganisasjoner, lenker/nettsider der pårørende kan finne den informasjonen de etterspør, lavterskeltilbud som psykisk helse, frisklivssentral, NKS veiledningstjeneste med mer.
Du finner lenker til mange gode nettsider og verktøy for pårørende her: «Selvhjelp for pårørende: ressurser og verktøy»
