Holdninger til pårørende blant ansatte i helse- og omsorgstjenestene er avgjørende for å sikre et godt samarbeid og støtte til både pasienter og deres familier. Positive holdninger innebærer å verdsette og respektere pårørendes innsats, lytte til deres erfaringer og inkludere dem som en del av omsorgsteamet så langt pasienten selv ønsker det.
Det er viktig at helsepersonell ser på pårørende som en ressurs og samarbeider med de for å gi best mulig omsorg. Dette inkluderer å anerkjenne deres kunnskap om pasienten, tilby nødvendig informasjon og støtte, og være oppmerksom på pårørendes egne behov og utfordringer. Å ha en åpen og empatisk holdning kan bidra til å bygge tillit og sikre at pårørende føler seg ivaretatt og verdsatt.
Etisk refleksjon
Her er noen tips til etisk refleksjon som kan hjelpe helsepersonell med å håndtere etiske utfordringer på en systematisk og gjennomtenkt måte:
Bruk en refleksjonsmodell: En strukturert tilnærming som 6-trinnsmodellen kan være nyttig. Denne modellen inkluderer trinn som å identifisere den etiske utfordringen, samle fakta, vurdere berørte parters synspunkter, identifisere relevante verdier og prinsipper, utforske handlingsalternativer, og gjennomføre en helhetlig vurdering. https://www.ks.no/fagomrader/helse-og-omsorg/eldreomsorg/samarbeid-om-etisk-kompetanseheving/verktoy-og-metoder2/hovedmodeller-for-etisk-refleksjon/
Sett av tid til refleksjon: For å kunne gå grundig gjennom et etisk problem, bør man sette av tilstrekkelig tid, gjerne 45 minutter til en time.
Involver kolleger: Etisk refleksjon gjøres best i fellesskap. Å diskutere etiske dilemmaer med kolleger kan gi nye perspektiver og bidra til bedre løsninger.
Bruk refleksjonskort: Refleksjonskort kan være et nyttig verktøy for å starte samtaler om etiske dilemmaer. Kortene inneholder utsagn, påstander og beskrivelser av situasjoner som kan brukes som utgangspunkt for refleksjon.
Dokumenter refleksjonen: Å skrive ned refleksjonene kan hjelpe med å klargjøre tankene og sikre at viktige poenger ikke blir glemt. Det kan også være nyttig for fremtidig referanse.
Søk veiledning: Hvis du står overfor komplekse etiske utfordringer, kan det være nyttig å søke veiledning fra en etikk-komité eller en erfaren kollega.
- Etiske dilemma
- Konflikter i familien – bevisst vår rolle
- Når skal andre «overta»?
Pårørendesenteret i Stavanger har laget eksempler som kan være utgangspunkt for refleksjon rundt ulike aspekter ved pårørendestøtte og ivaretakelse. Forslag til refleksjonsspørsmål finner du her.
KS sin veileder «På samme lag – etikkrefleksjon for godt samarbeid med pårørende» er et fint verktøy de som jobber i helse- og omsorgstjenestene, og kan danne grunnlag for refleksjon og styrke samarbeidet med pårørende: Veileder-pa-samme-lag.pdf
Debriefing
I helse- og omsorgstjenestene er det utrolig viktig at man har et system for gjennomføring av debriefing på arbeidsplassen. Etter en dramatisk hendelse kan helsepersonell oppleve sterke emosjonelle reaksjoner. Debriefing gir en strukturert mulighet til å bearbeide disse følelsene, noe som kan redusere risikoen for langvarige stressreaksjoner som posttraumatisk stresslidelse (PTSD) eller depresjon. Regelmessig debriefing kan bidra til å forebygge utbrenthet og medfølelsetretthet ved å gi helsepersonell en arena for å uttrykke og håndtere sine opplevelser og følelser.
Debriefing kan styrke teamdynamikken og forbedre kommunikasjonen blant kolleger. Dette kan føre til et bedre arbeidsmiljø og økt samarbeid. Gjennom debriefing kan helsepersonell reflektere over hva som skjedde, hvorfor det skjedde, og hvordan lignende situasjoner kan håndteres bedre i fremtiden. Dette kan bidra til kontinuerlig forbedring av praksis og pasientsikkerhet.
Debriefing gir en følelse av støtte og fellesskap, noe som kan være spesielt viktig etter krevende hendelser. Det kan hjelpe helsepersonell å føle seg mindre alene i sine opplevelser.
