Ved å implementere strukturerte tiltak og rutiner kan helsepersonell og andre involverte parter bidra til å redusere stress og usikkerhet for barna. Dette arbeidet er ikke bare viktig for barnas umiddelbare situasjon, men også for deres langsiktige utvikling og livskvalitet.
Helsepersonell har en særskilt plikt jf. Helsepersonelloven §10 a, til å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende til foreldre eller søsken.
I all hovedsak er det foreldre, foresatte og andre nærpersoner som er de viktigste personene til å ivareta mindreårige barn som pårørende. Men i noen tilfeller kan det være nødvendig å få hjelp av helsepersonell til å prate med barna. I andre tilfeller trenger foreldre/foresatte/nærpersoner at vi gir dem verktøy for at de selv blir i bedre stand til å ivareta barn som pårørende.
Søsken som pårørende har behov for å bli sett, erfare at de voksne er der også for de, og kjenne seg like verdifulle som den som er syk eller har varig funksjonsnedsettelse. Søsken som pårørende har ofte et annet hverdagsliv enn andre jevnaldrende. De kan ha behov for bistand til å håndtere tanker og følelser rundt sin situasjon. I Helsepersonelloven er det presisert at helsepersonell har plikt til å sørge for at søsken som pårørende blir ivaretatt og får nødvendig informasjon. Å få treffe andre søsken som også er pårørende kan oppleves bra.
Det er ikke slik at alle som møter barn som pårørende skal ivareta dem direkte, men alle som møter barn som pårørende skal identifisere dem og tilby å formidle bistand og ivaretakelse fra personell med riktig kompetanse. Det er ofte viktig å jobbe tverrfaglig og tverretatlig for å ivareta barn som pårørende. Helsesykepleier har særskilt kompetanse på barn, og er en naturlig samarbeidspartner for ansatte i helse og omsorg når det kommer til ivaretakelse av barn som pårørende. Barnekoordinator, kreftkoordinator og demenskoordinator har ofte også god kompetanse på ivaretakelse av barn som pårørende.
Pårørendesenteret har utviklet en nettside som barn som er pårørende selv kan bruke for å få få svar på spørsmål, lese om tanker og følelser omkring det å være pårørende som barn med mer. Denne er fin å tipse om: Unge pårørende – Pårørendesenterets egen ressurs for barn og unge pårørende mellom 7-18 år
BarnsBeste har i samarbeid med sitt nettverk for barn som pårørende-arbeid i kommuner utarbeidet en ressurspakke med relevante verktøy. Ressurspakken har til hensikt å styrke kommuner i deres arbeid med barn og familier som opplever helseutfordringer, samt å sikre likeverdige tjenester uavhengig av hvilken kommune barna vokser opp i. Hensikten er å øke kunnskap, kompetanse og samhandling rundt barn som pårørende og etterlatte.
Samtykke
Helsepersonell skal innhente samtykke fra de med foreldreansvar før de har samtaler med mindreårige barn. Det er viktig å avklare med den barnet er pårørende til om hvilke helseopplysninger en har lov til å dele med barnet. Videre skal en avklare om på hvilke områder den som eier helseopplysningene ønsker bistand til å ivareta mindreårige barn som pårørende.
Samtykke fra den som har foreldreansvar skal også innhentes før en evt kan samhandle med andre fagområder om ivaretakelse av barnet som pårørende. Dette kan være skole, helsesykepleier, andre pårørende med flere.
Familieråd
Familieråd er et verktøy utviklet av Bufdir og er et møte der familie, slekt, venner og andre som er betydningsfulle for familien, samles for å finne gode løsninger for det som er utfordrende. Familieråd har blitt mye brukt i barnevernssaker, men blir nå også mer og mer brukt i andre situasjoner som oppleves utfordrende for familien.
Familieråd planlegges og gjennomføres i et samarbeid mellom familien og en koordinator. Målet er å komme frem til en plan og konkrete forslag som bedrer barnet, ungdommen og familiens situasjon. Her kan du lese mer om, og se filmer om familieråd: Familieråd – gode løsninger for barnet i slekt og nettverk | Bufdir
Journalføring
Helsepersonell skal dokumentere i pasientens journal i de tilfellene helsepersonellet ivaretar mindreårige barn som pårørende. Men husk, det er ikke opplysningene om barnet som skal skrives i pasientens journal, kun om helsepersonell ivaretar eller ikke. F.eks. «pasientens mindreårige barn blir ivaretatt på egne behov av…..».
Vi skriver aldri tredjehånds opplysninger i pasientjournal. Dvs opplysninger om pårørende: både voksne og mindreårige.
Om barn skal det registreres følgende i pasientjournalen:
- Om pasienten har eller ikke har ett eller flere mindreårige barn
- Om pasienten oppgir at mindreårige barn kan ha behov for informasjon og/eller oppfølging og om barna er godt ivaretatt
- Helsepersonellets vurdering av om ett eller flere barn har behov for informasjon og/eller oppfølging, eller om barna er godt nok ivaretatt
- For hvert enkelt mindreårig barn skal følgende opplysninger registreres: Barnets navn, fødselsdato, adresse
- Pasientens relasjon til barnet, evt. foreldreansvar for barnet og/eller omfang av daglig omsorg for barnet
- Om barnet er informert om innleggelsen/behandlingen
Eksempler på tiltak som kan være relevante og nødvendige og som derfor skal registreres i pasientjournalen:
- Kartlegging av barnets situasjon
- Samtale med pasienten om barna
- Vurdering av om barnet har behov for samtale med helsepersonell
- Samtale med familien eller barna alene
- Barnets besøk på behandlingsstedet
- Samarbeid med andre om informasjon eller tiltak
- Varsling av behov for bekymringsmelding eller akutt-tiltak til barnevernet
Mer informasjon om hvordan journalføre opplysninger om ivaretakelse av mindreårige barn som pårørende finner du her: Journalfør opplysninger om og fra pårørende – Helsedirektoratet
Nyttige samtaleverktøy
Hvordan kan du bli tryggere på å snakke mer med barn og unge? Her finner du en liste over samtaleverktøy og kurs, laget av kompetansesentrene i Samarbeid Sør (RVTS, RBUP og KORUS Sør), samt Bufetat.
Mange barn og unge sitter inne med følelser og erfaringer knytta til omsorgssvikt, rus og vold. Og problemet blir ofte bare enda større hvis ingen får vite om det. Så hvordan kan voksne prate med barna for å få de til å åpne seg opp om hvordan de har det?
Her finner du samtaleverktøyet «11 på» – Inngangsspørsmål til barn om rus.
BARNESPOR | Når barn er pårørende innen rus og psykisk helse
snakkemedbarn.no – Øv deg på samtaler med barn og unge
Verktøy for helsepersonell og foreldre i møte med barn som har opplevd dødsfall i familien finner du her: Last ned
Familievern
Familievernet, eller familievernkontoret, fungerer som et hjelpesystem for familier som opplever vansker, konflikter eller kriser. Tjenesten bemannes av spesialister med utdanning i familieterapi. Her kan familien få veiledning, råd og støtte, som kan bidra til at barn føler seg trygge og ivaretatt i en vanskelig tid. Tjenesten er gratis og tilgjengelig for alle. Alle kan derfor kontakte familievernkontorene direkte for å bestille time, det trengs ingen henvisning fra lege.
Her finner du oversikt og kontaktinformasjon til familievernkontoret i din region.
Barnevern
Barnevernet i Norge har som hovedmål å sikre barns rett til trygge oppvekstsvilkår og gi støtte til familier i vanskelige situasjoner. Barnevernet skal beskytte barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling. Dette innebærer å gi hjelp og støtte når foreldre ikke kan ivareta sine omsorgsplikter.
Barnevernet har et ansvar for å:
- Sikre at barn får nødvendig omsorg, trygghet og utviklingsmuligheter
- Utføre vurderinger og undersøkelser når bekymringsmeldinger mottas
- Iverksette hjelpetiltak for å hjelpe familier, og i alvorlige tilfeller, overta omsorgen for barnet
Barnevernet kan tilby en rekke hjelpetiltak for familier, som råd og veiledning, økonomisk støtte, avlastning og kontakt med støttekontakter. Barnevernet kan støtte barn som er pårørende ved å sørge for at deres behov blir ivaretatt, tilby informasjon, og samarbeide med helsepersonell for å sikre nødvendig oppfølging.
Både barn, ungdom og voksne kan ta kontakt med barnevernet. Hver kommune har sin egen barnevernstjeneste og du kan finne kontaktinformasjon på kommunens hjemmeside. Mange synes det kan være skremmende å ta kontakt med barnevernet, men deres hovedoppgave er ivareta barnas beste og de er der for å hjelpe.
