Helsepersonells plikter og pårørendes rettigheter er blant annet lovfestet i:
Pasient- og brukerrettighetsloven
Pasient- og brukerrettighetsloven regulerer rettigheter for pasienter, brukere, nærmeste pårørende og pårørende. Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten. Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og bruker og helse- og omsorgstjenesten, fremme sosial trygghet og ivareta respekten for den enkelte pasients og brukers liv, integritet og menneskeverd.
Retten til individuell plan og koordinator er hjemlet i pasient- og brukerrettighetsloven §2-5.
Rett til medvirkning og informasjon
I pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 står det at det skal legges stor vekt på hva pasientens og pårørende selv ønsker ved valg av tilbud. Lovverket sier at tjenestene skal ta utgangspunkt i den enkeltes behov, inkludert behovet for forutsigbarhet og fleksibilitet og at tilbudet skal utvikles i dialog med pasient og pårørende. Lovverket presiserer at avlastningstiltak skal tilpasses pårørendes individuelle behov for avlastningen. Dette kan være seg søvn, ferie, omsorgsgivers egne aktiviteter og ivaretakelse av søsken.
Helse- og omsorgstjenesteloven
Helse- og omsorgstjenesteloven regulerer alle helse- og omsorgstjenester som ytes av kommunen, og private aktører som har avtale med kommunen.
Formålet med loven er at den skal sikre kvalitet og likeverdig tjenestetilbud. Helse- og omsorgstjenesteloven skal:
- Sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet
- Sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker
- Sikre nødvendig opplæring av pasient, bruker og pårørende
- Sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov
Helsepersonelloven
Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten samt tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten. Loven gjelder helsepersonell og virksomheter som yter helsehjelp. I helsepersonelloven er blant annet dokumentasjonsplikten, opplysningsplikten og taushetsplikten regulert. Helsepersonelloven gir også føringer for helsepersonells plikt til å ivareta og samhandle med pårørende.
Psykisk helsevernloven
Formålet med loven her er å sikre at etablering og gjennomføring av psykisk helsevern skjer på en forsvarlig måte og i samsvar med menneskerettighetene og grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper. Det er et formål med reglene å forebygge og begrense bruk av tvang.
Helsehjelpen skal tilrettelegges med respekt for den enkeltes fysiske og psykiske integritet og så langt som mulig være i overensstemmelse med pasientens behov og selvbestemmelsesrett og respekten for menneskeverdet. Psykisk helsevernloven gir retningslinjer for involvering av og støtte til pårørende i psykisk helsetjeneste.
Spesialisthelsetjenesteloven
Lov om spesialisthelsetjeneste har som formål:
- fremme folkehelsen og å motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemming
- bidra til å sikre tjenestetilbudets kvalitet
- bidra til et likeverdig tjenestetilbud
- bidra til at ressursene utnyttes best mulig
- bidra til at tjenestetilbudet blir tilpasset pasientenes behov
- bidra til at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasientene
Lov om spesialisthelsetjeneste regulerer blant annet spesialisthelsetjenestens særskilte plikt til ivaretakelse av barn som pårørende.
Helsedirektoratets pårørendeveileder
Veilederen om pårørende i helse- og omsorgstjenesten gir nasjonale anbefalinger for involvering av og støtte til pårørende. Den beskriver pårørendes rettigheter og helse- og omsorgstjenestens plikter, og gir anbefalinger om god praksis. Pårørendeveileder – Helsedirektoratet
Regjeringens pårørendestrategi
Regjeringens pårørendestrategi og handlingsplan identifiserer innsatsområder knyttet til pårørendearbeid og legger vekt på at helse- og omsorgstjenestene anerkjenner pårørenderessursen Vi – de pårørende (regjeringen.no)
Nasjonal veileder om gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming
Nasjonal veileder om gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming gir kommunene føringer for hvordan legge til rette for godt samarbeid med pårørende og verger til mennesker med utviklingshemming – Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming – Helsedirektoratet
Taushetsplikt
Som helsepersonell har du taushetsplikt. Hovedregel om taushetsplikt er hjemlet i Helsepersonelloven §21. Der står det at helsepersonell skal hindre at andre får kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold de får vite om i egenskap av å være helsepersonell.
Det betyr at vi aktivt skal gjøre det vi kan for at informasjon om våre pasienter ikke skal bli delt med de som ikke skal ha de. Helsepersonell har ikke har lov til å gi opplysninger om en pasient til andre, med mindre personen samtykker til det eller det er bestemt i lov at du skal eller kan. I utgangspunktet kan du ikke gi opplysninger til pasientens familie, annet helsepersonell, etater eller andre.
Taushetsplikten gjelder også mellom helsepersonell. Kun pasientopplysninger som er nødvendig for oppfølging og behandling av pasienten skal gis videre.
Formålet med taushetsplikten er å verne om pasientens integritet, og gjennom det bidra til befolkingens tillitt til helsetjenesten og helsepersonell. Den som henvender seg til, eller mottar bistand fra helse- og omsorgstjenestene skal føle seg trygg på at opplysninger som gis i forbindelse med helsehjelp kun brukes for at de skal få forsvarlig helsehjelp, og ikke tilkommer uvedkommende.
Taushetsplikten er en livslang forpliktelse som gjelder selv etter at du har sluttet i jobben og på fritiden. Den gjelder også etter at pasienten er død.
Taushetsplikt for helsepersonell – Nasjonalt senter for aldring og helse
Samtykke
Det mest praktiske/viktigste unntaket fra taushetsplikten er at pasienten samtykker i at informasjon blir gitt, altså gir tillatelse til at opplysninger om personlige eller helsemessige forhold kan gis videre. Dette er beskrevet i helsepersonelloven §22.
Det vil si at pasient/bruker kan helt eller delvis frita helsepersonell fra taushetsplikt med sitt samtykke. Vi må huske at samtykke kan begrenses til konkret informasjon, og forsikre oss at både vi og pasient/bruker har forstått hva samtykket omfatter.
Et samtykke opphever kun taushetsplikten så langt samtykket gjelder.
For at en person skal frita helsepersonell fra taushetsplikt må samtykket være gyldig og informert, det vil si at pasienten/brukeren må være klar over/ha fått god informasjon om hva vedkommende samtykker til, pasienten/brukeren må ha samtykkekompetanse, og samtykket må gis frivillig.
Pasienten/brukeren skal forstå hvem opplysningene skal formidles til, hvilke opplysninger som skal videreformidles og hvilke konsekvenser videreformidlingen av opplysningene kan få. Det er helsepersonellets ansvar å gi tilstrekkelig informasjon slik at pasienten forstår hva samtykket innebærer.
Et samtykke kan være både skriftlig og muntlig. Helsepersonell må notere i pasientens/brukerens journal at samtykke er gitt, og hva det omfatter.
Pasienten/brukeren står fritt til når som helst å trekke det gitte samtykket.
Taushetsplikten gjelder også overfor pasientens eller brukerens pårørende så lenge pasienten er samtykkekompetent og er over 16 år. Informasjon som allerede er kjent for pårørende er likevel ikke taushetsbelagt. Når det ikke foreligger et samtykke til deling av informasjon fra pasienten eller brukeren, bør helsepersonell derfor spørre de pårørende hva de er kjent med fra før. Det krever heller ikke samtykke fra pasienten eller brukeren for å gi generell informasjon til de pårørende.
Eksempler på generell informasjon:
- Kontaktinformasjon og ansatte
- Rutiner og tilbud ved virksomheten/enheten
- Når diagnose er kjent: generelt om årsaker, symptomer, behandling og prognose
- Aktuelt regelverk, saksbehandling og rettigheter
- Eventuelt: mulighet til å søke om avlastning, hjelpemidler og velferdsteknologi og hvor man kan søke – Tilbud til pårørende, barn og voksne Informasjon om bruker- og pårørendeorganisasjoner
For personer under 16 år gjelder reglene for samtykke etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4. Da skal både pasient/bruker og foresatte som hovedregel informeres. Men det fins noen unntak beskrevet i lovverket som er viktig å kjenne til.
Ikke alle pasienter/brukere vi møter har samtykkekompetanse. Om pasient/bruker er over 16 år og ikke kan ivareta sine interesser pga fysiske eller psykiske forstyrrelser, demens eller psykisk utviklingshemming, har både pasienten eller brukeren og dennes nærmeste pårørende rett til informasjon jmf pasient og brukerrettighetsloven § 3-3.
Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) – Lovdata
Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) – Lovdata
Samtykke til utlevering av helseopplysninger – Helsedirektoratet
